Rttur til keypis tknifrjvgunar tekinn af dnskum lesbum

Frtt Politiken gr, Lesbiske mister ret til gratis befrugtning, hefur ekki tt ngu merkileg ritstjrn Moggans til a f a birtast Mbl.is, og ekki blar henni frttavef Rv, egar etta er rita (kl. 1:30 f.h.). Er einhver ggun gangi?

En hva um a, frttin hermir, a n, tveimur mnuum eftir a danskar lesbur luust rtt til keypis tknifrjvgunar, vill Danski jarflokkurinn (DF) -- me stuningi rkisstjrnarinnar -- afnema ann nfengna rtt. kvrun jingsins sumar um essa lggjf var mjg umdeild, og hin nja tillaga DF felur a sr, a keypis tknifrjvgun veri einungis tlu konum, sem ba me karlmanni. Allmargir danska Vinstriflokknum tku tt a samykkja essa lggjf, en flagar eirra rkisstjrninni, "De Konservative og stttepartiet Dansk Folkeparti, var rasende, da lovndringen i sommer blev vedtaget," eins og segir frtt Politiken.

Innanrkis- og heilbrigisrherrann Lars Lkke Rasmussen (Venstre) og strsti hlutinn af ingflokki hans styja tillgu Danska jarflokksins, sem var til umfjllunar jinginu gr.

etta snst um a forgangsraa framlagi til heilbrigisjnustu hins opinbera. Flk, sem br saman gagnkynja-sambndum og getur ekki eignazt brn me nttrlegum htti, arf a f rlausn hj heilbrigiskerfinu. En t.d. einstar konur, sem ekki geta eignazt brn me sjlfum sr, geta naumast talizt heilbrigisvandi, segir Lars Lkke Rasmussen.

Hann ntur essu stunings mlsvara Venstre-flokksins heilbrigismlum, Jrgens Winther:

Vi viljum mjg gjarnan akka Danska jarflokknum fyrir lagafrumvarpi. A einstar og lesbskar konur geti ekki eignazt brn, er ekkert elilegt, og ar viljum vi gjarnan setja mrkin, segir hann.

Innlegg mitt hina fjrugu dnsku umru

annarri vefsu Politiken er essi vandi lagur fyrir lesendur og eir spurir: "Br lesbiske par have ret til kunstig befrugtning? Blot et par mneder efter at lesbiske par fik adgang til kunstig befrugt, lgger regeringen og Dansk Folkeparti op til, at den bliver annulleret igen. Hvad er din holdning? Br lesbiske par igen fratages retten til kunstig befrugtning - betalt af det offentlige?"

Afar margir tluu athugasemdum snum um "sjlfsagan" rtt lesba til slkrar keypis tknifrjvgunar (en ar meal hafa eflaust veri hagsmunaailar). g sendi v inn svar vefsuna (kl. 20:10 kvld a dnskum tma), svohljandi:

Hvorfor kan s mange, uden granskning, tage det som en "selvflge", at lesbier skulle have denne fulde ret og at de er lige s gode opfostrere som alle andre, nr det er et faktum, som var resultatet av Tasker og Golomboks sociologiske forskning i 1997, at der er vsentlig forskel mellem lesbiers brn og heteroseksuelle mdres brn i en kontrol-gruppe? Det glder f.eks. i den tilflde, at "Young adult child has considered same-sex sexual relationship(s)" og "has had same-sex + sexual relationship(s)"; kort sagt, i de lesbiske brns tilflde havde 24% haft homoseksuel sex, fr end de blev fuldvoksne, medens 0 (null)% af kontrolgruppen havde haft sdan en erfaring (se denne bermte artikel af dr. Stacey og dr. Biblarz, i American Sociological Review, 2001, Vol. 66, s. 169, i 5te led, og udfrligere s. 170b). Mske ikke at undre, dersom der ogs siges, iflge samme forskning, at lesbiernes brn havde en "significantly higher" erfaring end de heteroseksuelles brn af dette: "Child believes that mother would prefer that she/he has lesbibay sexual orientation (Tasker and Golombok 1997)": denne sregenhed var "significantly higher" (jfr. nederst p s. 169) hos lesbiernes brn end hos de heteroseksuelle mdres brn i kontrol-gruppen (samme kilde, s. 173, i 4de led).

essu hefur enginn nrra litsgjafa svara enn nema Lasse Kofoed Bech Kaupmannahfn, sem sagi orrtt:

Til Jon Valur Jensson, Reykjavik: -- Jeg er sikker p, at brn der er vokset med et par heteroseksuelle forldre ogs fler pres fra deres side om selv at vre heteroseksuel. Tnkt over dt?

Auvita hafi g hugsa t a, en metek stareynd einmitt fagnandi. Og svar mitt til hans (eftir mna lngu og gu safnafer kvld, sem g eftir a blogga um) hefur hann egar fengi (n an kl. 01:39 a dnskum tma):

Med glde kan jeg svare Lasse Kofoed Bechs sprgsml. Heteroseksuelle forhold og sex indfrer i og ved sig selv et fundamentalt, primrt vrdi i samfundet: det er den ndvendigige grund for alle generationer, ja, for hele menneskelighedens historie -- det er forresten den absolute betingelse (conditio sine qua non) for selve de homoseksuelles eksistens, deres livsvrdier og fremtids-tilvrelse! Homoseksuel sex har ikke noget sdant livsgivende vrdi. De to mder af samleje er defor helt usammenlignelige; den frstnvnte skal derfor prioriteres i statlig politik. (Desuden bemrker jeg, at ingen har optnkt et svar til Stacey og Biblarzs afslringer, de som jeg rapporterde!)

a verur frlegt a sj, hvernig Dananum gengur a svara mnum efnislegu rkum.

PS. eir, sem leggja inn athugasemdir, urfa a skrifa undir sitt fulla nafn.


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: Rbert Bjrnsson

Jja Jn Valur, svo ert bara farinn a blogga dnsku lka. Mlttalent ertu!

Ekki snist mr a hafir fengi margar undirtektir Politiken vefnum, en ar sem g er a einum fjra danskur skal jeg godt snakke lidt med dig...fordi du er sdan et fjols.

r er trtt um hina bermte rannskn Dr. Stacey og Dr. Biblarz "Does the Sexual Orientation of Parents Matter?" etta er alveg gt rannskn sem snir fram a samkynhneigir eru engan htt sri foreldrar en gagnkynhneigir og a brn eirra alast a jafnai upp vi sst sri skilyri en brn gagnkynhneigra. rtt fyrir a etta s niurstaa rannsknarinnar kst a einblna eftirfarandi atrii rannskninni:

1. Brn lesbskra foreldra eru lklegri til a prfa "same-sex relationships" heldur en brn gagnkynhneigra, en Nota Bene ekki lklegri til a skilgreina sig "gay/lesbian".

etta snira brn lesba eru etv. vsnni, lausari vi kreddur og lklegri til a lta rum og opnari augum sambnd sn. En svona ar fyrir utan eru n flestir foreldrar samkynhneigra dag gagnkynhneigir hvortsem er...svona bara for the record. Og ekki dugar a til.

2. Girls raised by lesbians tended to be “more sexually adventurous and less chaste” - hhhh

gleymir hins vegar oftast a nefna anna sem birtist rannskninni, svo sem a:

A. "Lesbians’ daughters have higher aspirations to professions that are not traditionally female." - Ekki gott ml?

B. "Sons of lesbians are more chaste than boys raised by heterosexuals." - Jahrna...getur a veri?

C. "Sons of lesbians are more likely to be nurturing and affectionate than boys in heterosexual households" Varla svo slmt...ea hva?


su 177 rannskn Stacey og Biblarz stendur: "Most of the differences in the findings discussed above cannot be considered deficits from any legitimate public policy perspective. They either favor the children with lesbigay parents, are secondary effects of social prejudice, or represent ‘just a difference’ of the sort democratic societies should respect and protect.” a er nefnilega a...hvergi hefur minnst etta.

Ennfremur kemur fram: “These studies find no significant differences between children of lesbian and heterosexual mothers in anxiety, depression, self-esteem, and numerous other measures of social and psychological adjustment”... hefur Stacey sagt "in lesbian parenting, both partners tend to be highly involved in their children’s lives and in greater agreement on parenting choices than heterosexual couples."

tarlegu vitali vi Dr. Judith Stacey http://www.lethimstay.com/wrong_socscience_expert.html er hn meal annars spur hvort eitthva styji r fullyringar Flrda rkis a samkynhneigir su hfari til barnauppeldis. Hn svarar:

"No, nothing at all. Significant, reliable social scientific evidence indicates that lesbian and gay parents are as fit, effective and successful as heterosexual parents. The research also shows that children of same-sex couples are as emotionally healthy and socially adjusted and at least as educationally and socially successful as children raised by heterosexual parents. No credible social science evidence supports Florida's claim."

langar mig til a benda r nlega rannskn sem birtist oktber 2006 hefti "Current Directions in Psychological Science" eftir Dr. Charlotte Patterson. Greinin heitir "Children of Lesbian and Gay parents" og niurlagi hennar stendur:

“Does parental sexual orientation have an important impact on child or adolescent development? Results of recent research provide no evidence that it does. In fact, the findings suggest that parental sexual orientation is less important than the qualities of family relationships. More important to youth than the gender of their parent’s partner is the quality of daily interaction and the strength of relationships with the parents they have.“ - Hmmm...merkilegt ekki satt?

A lokum langar mr a benda r lyktun American Psychological Association (APA - Samtk Bandarskra slfringa) varanda mlefni barna og samkynheigra foreldra. - Resolution on Sexual Orientation, Parents and Children (jl 2004) http://www.apa.org/pi/lgbc/policy/parentschildren.pdf

ar kemur meal annars fram:

"There is no scientific basis for concluding that lesbian mothers or gay fathers are unfit parents on the basis of their sexual orientation (Armesto, 2002; Patterson, 2000; Tasker & Golombok, 1997). On the contrary, results of research suggest that lesbian and gay parents are as likely as heterosexual parents to provide supportive and healthy environments for their children."

Og ennfremur:

"Research has shown that the adjustment, development, and psychological well-being of children is unrelated to parental sexual orientation and that the children of lesbian and gay parents are as likely as those of heterosexual parents to flourish (Patterson, 2004; Perrin, 2002; Stacey & Biblarz, 2001)"

a er v nokku ljst a hefur vsindin ekki bakvi ig essum mlum Jn minn. r vri sennilega hollara a halda ig bara vi Pl inn postula.

Hilsen,
Robert Bjrnsson (Jensen).

Rbert Bjrnsson, 24.2.2007 kl. 08:23

2 Smmynd: Jn Valur Jensson

etta er allt leiinni, .e. svar mitt vi innleggi Rberts hr ofar! -- En rymi blessuum helzt ekki vel rkunum innleggi snu, enda alls vanur essari umru og szt hagvanur heimildunum; ar af leiandi virist hann halda, a etta snist eitthva um truarbrg [1], tt hr s aeins tekizt um veraldlega hluti, rannsakanlega me flagsfrilegum o.fl. aferum jarneskra vsinda; og til lykta verur essi deila aeins leidd me v a grpa til slkra raka vefsu essari.

Fimlegri er rymur ekki en svo vrninni, a hann virist beinlnis ora hlutina vert meiningu sna upphafssetningunni (hefur eflaust, mia vi andann innleggi snu, tla a segja: "g f ekki s hverju httan tti a liggja tt einst ea lesbsk mir TTI a f a eignast barn me tknifrjgvun").

Dmi fr St. Kildu hefur auvita ekkert a segja til a afsanna ml mitt; vert mti m fullyra, a r upplsingar, sem fyrir liggja um verulegan mun uppeldi -- og uppeldishrifum! -- hj samkynhneigum annars vegar og gagnkynhneigum hins vegar, su svo mikilvgar eli snu, a fram hj eim veri ekki gengi af neinni skynsemi; eir, sem enn berja hausnum vi steininn (enda hlf-heilavegnir af blekkingariju flks, sem jafnvel vill lta vira sig fyrir frimennsku), eru einmitt stu eirra St. Kildu, sem rjzkuust vi a fara a rum upplstra lkna.

"Vi hfum ekki leyfi til a rna flk haminjunni sem fylgir nju barni bara fyrir srvisku og relt gildi," segir rymur. ir a, a hann geri krfu til ess, a einstar konur -- og auvita einstir karlar -- eigi a hafa "rtt til a ttleia barn", einfaldlega grunnii hamingjurr sinnar? Og telur hann a samrmast v, sem bezt verur vita um skilegt uppeldisumhverfi barna?

[1] itt vefgrein essi snist a engu leyti um tr ea trarbrg, tla g hr me a skr hana lka trarbraga-mppu Moggabloggsins, en einfaldlega vegna ess, a margir, sem um au ml hugsa, hafa veri a hugleia ml samkynhneigra, reyndar helzt a v leyti sem au snerta (1) hag barna og (2) stu Biblutrrra kirkna ea safnaa gagnvart skn samkynhneigrastefnunnar hendur kirkjusium og jafnvel innihaldi Heilagrar ritningar, me rangtlkun hennar. (En taki eftir: hvorki rymi n Rbert hr ofar dylst, a hin "aldagmlu gildi" ea Pll postuli eru ndverum meii vi eirra eigin afstu.)

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 12:53

3 Smmynd: Jn Valur Jensson

g svara essu fr rymi bloggvini mnum seinna. Fyrst etta:

Loks kom alltarleg frtt um essa stefnubreytingu danskra stjrnvalda gagnvart tknifrjvgun lesba hdegisfrttum Rv dag, tt hvergi sji ess raunar merki vefsu Rv, egar etta er rita (kl. 14.15) n erlendri frttasu Rv. En ekkert blar enn essu Vsir.is (vel a merkja rur mehaldsmaur harra barttukrafna samkynhneigra rkjum yfir eim vef) n Mbl.is og erlendu frttasunni ar n Morgunblainu dag, og var essi frtt komin frttavef Politiken kl. 11:58 a dnskum tma gr! Er etta "ekkifrtt" augum num, Moggi minn? (og hr tala g vi hann eins og persnu, eins og hann gerir gjarnan sjlfur Staksteinum).

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 14:27

4 Smmynd: Jn Valur Jensson

Svar mitt til Rbert er leiinni. g tek fram, a ar verur hann ekki kallaur "ffl", eins og hann er svo gjarn a kalla mig, sj t.d. essari vefsu hans 19.2.2007 kl. 04:14 og eins stra innleginu hans hr undan, ar sem hann segir mig "fjols" (sem skv. Danskri orabk Freysteins Gunnarssonar ir: fbjni, glpur, beinasni). g lt hann um sn stryri, en bta au mlsta hans?

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 19:32

5 Smmynd: Jn Valur Jensson

Hr me skal kvitta fyrir itt yfirltisfulla brf, Rbert karlinn Bjrnsson. Alltaf skaltu hafa sama hugann a reyna a "leirtta" mig (eins og finna m me v a ggla nfn okkar beggja ea leita ns nafns Kirkju.net). Og ngu illa er r vi r stareyndir, sem g rapporterai r ritger dr. Judithar Stacey og dr. Timothys Biblarz, til a freista ess a upphefja gildi eirra me einhverju ru, svo sem atrium r smu grein eirra ea fr hinum ekki par hlutlausu samtkum APA. au samtk eiga n ekki vandrum me a rttlta a a hafna v, a nokkur minnsti vsindalegur grunnur s fyrir v, a lesbskar mur ea samkynhneigir feur su vanhfir foreldrar vegna kynhneigar eirra, me v m.a.s. a vsa knnun fr flagsfrikonunum Tasker & Golombok, sem t kom 1997. En a vill n einmitt svo til, a s rannskn eirra fekk heldur bgt fyrir ritger dr. Stacey prfessors og dr. Biblarz astoarprfessors.

Fyrst er ess hr a geta, a Stacey og Biblarz eru vs fjarri v a vera einhverjir andstingar rttindabarttu samkynhneigra ea frirannskna flagsfringa um mlefni eirra, jafnvel tt eir flagsfringar kunni a vera vinstrimenn ea frjlslyndir, eins og a kallast Bandarkjunum. Stacey og Biblarz eru einmitt sjlf hpi essara lberala og taka skrt fram ritger sinni, a au standi me samkynhneigum (sj t.d. bls. 161a). Einmitt ess vegna vera au alls ekki kllu einhverjir traustsverir "kristnir" ea hgrisinnair gagnrnendur vafasamra flagsfrirannskna, og v fellur fellisdmur eirra eim mun yngra msum essara rannskna, jafnvel tt eim takist bsna vel a lina hggi me v a lta grein sna hina miklu ekki hljma sem haran dm yfir llegum frivinnubrgum, eins og hefi veri rtt a gera, eli mlsins samkvmt. au lta sem s fylgja me alls konar linandi mlskr, draga og r og dma jafnvel verstu friglorur ea sviksemi vikomandi flagsfringa mjg mildilega.

En etta er mli: Stacey og Biblarz fru gegnum 21 rannskn fr runum 1981-1998 (sj bls. 169 nest ritger eirra og ritskr aftast). au kanna rangurinn r essum rannsknum (explore findings from 21 studies) og sna san fram , "demonstrate" (svo a vitna s formlann a grein eirra), a rannsknarflki hafi oft gert lti r eirri tkomu rannsknanna, sem mikilvg hefi veri varandi kyn og kynferishvatir eirra barna, sem rannsku voru ("researchers frequently downplay findings indicating difference regarding children’s gender and sexual preferences and behavior that could stimulate important theoretical questions" -- leturbr. JVJ)..

stan fyrir v, a au Stacey og Biblarz fru saumana essu, hygg g a hafi veri, a eim hafi veri ori ljst, a ekki vri lengur sttt v a halda fram eirri "no difference theory", sem svo algeng hafi veri meal flagsfringa o.fl. hva snerti eli og hrif barnauppeldis hj samkynhneigum, samanbori vi slkt uppeldi hj venjulegum foreldrum. a voru komnir brestir trarjtningu, a "enginn munur" vri milli uppeldishrifa essara tveggja hpa, og tku au tv a sr a kanna betur forsendur eirra helztu rannsknarniurstana, sem birtar hfu veri um mlin, .e. urnefndrar tuttugu og einnar rannsknar. Og tindin (sem seint rekur upp fjrur okkar) eru essi: Me birtingu greinar eirra var "the no difference theory" rauninni fallin, eins og menn sj, egar eir leita ar oranna: no difference.

Niurstaa eirra liggur fyrir tilvsuu greininni, sem ber hi venjulega nafn (How) Does the Sexual Orientation of parents Matter? "Reiarslag fyrir flagsfrirannsknir" hefu veri rtt vibrg fjlmila vi birtingu greinarinnar. En hlutfallslega fir sinna slkum fagtmaritum, og sjlfur flagsfrihpurinn, sem mli varai mest, hafi va veri hagsmuna- og hugsjnatengdur vi mlsta eirra, sem snuprair voru (me ofmjkum silkihnzkum ) greininni. v var einmitt fyrir fram lklegt, a eir vektu athygli essum skpum.

g hvet alla, sem a geta, til a lesa grein Stacey og Biblarz. Sjlfur mun g ra etta fleiri vefgreinum. tla fyrst a svara hr innleggi Rberts me v a benda honum eftirliggjandi stareyndir, rtt fyrir alla hans vileitni. (Frh.)

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 20:05

6 Smmynd: Jn Valur Jensson

1. hefur ekki, Rbert Bjrnsson, afsanna meginvitneskju, sem Stacey og Biblarz fengu r sjlfum rannsknarggnunum fr Tasker og Golombok 1997 (sem r T. & G. leyndu viljandi tgefnum niurstum snum!!!), a 24% af brnum lesba rannskn eirra hfu, sem "young adult child", haft reynslu af samkynja kynmkum.

2. sta ess a horfast alvarlega augu vi etta, kstu ( atrii nu nr. 1) a umora a, sem g hafi sagt, me essum orum num: "Brn lesbskra foreldra eru lklegri til a prfa "same-sex relationships" heldur en brn gagnkynhneigra, en Nota Bene ekki lklegri til a skilgreina sig "gay/lesbian" -- og: Girls raised by lesbians tended to be “more sexually adventurous and less chaste” - hhhh" (itt or, itt h). Hr gerir tvennt einu: umorar a sem g sjlfur sagi (me afar konkret, berandi tlum) me num eigin almennu, deyfarlegu og nnast lonu orum ("lklegri til a prfa "same-sex relationships"...") -- og blst hitt, a uppeldisdtur lesba veri kynferislega vintragjarnari og sur skrlfar en dtur hinna gagnkynhneigu. En ekki er a btandi, a slenzkar stlkur hafni skrlfi, og egar um piltana er a ra, er vitaskuld mikil htta fyrir a "prfa sig fram me" samkynja mk, enda eru httulegir kynsjkdmar, ekki aeins AIDS, margfalt algengari hpum homma en meal gagnkynhneigra karla (sbr., a t.d. er dnskum hommum nl. 126 sinnum httara vi HIV-nsmiti en gagnkynhneigum dnskum krlum skv. mjg nlegum upplsingum).

viltu greinilega telja mynd mna af standinu einhfa, af v a g geti ekki um msa hluti, sem telur til, sem bti myndina fyrir samkynhneiga foreldra, svo sem a brn lesba hneigist meira til a skja hefbundnari strf karlmanna o.fl. sem rekur arna ofar (nr. 2, B+C). En g var ekki a reyna a draga upp allsherjarmynd af llu, sem inn essarar rannsknir kemur, heldur vekja athygli ungvgum, stafestum lykilatrium, sem afhjpa hafa beinar falsanir frimanna, en hefur um lei hefur veri afneita hstfum af eim, sem lsa sig srfra mlunum hr heima og erlendis. Ef eim skjtlast ar um afgerandi mikilvga hluti, er eim treystandi? Hva segir t.d. dr. Rannveig Traustadttir bkinni Samkynhneigir og fjlskyldulf (2003) um kynhegunar-hrifin af uppeldi samkynhneigra brnum? J, etta t.d. bls. 38: " stuttu mli m segja, a meginniurstaa eirra rannskna sem beinst hafa a kynhneig barna samkynhneigra foreldra s s a engin sta s til a tla a brn lesba og homma veri frekar samkynhneig en brn gagnkynhneigra." Ennfremur, s. 41: "Allar [svo!!] rannsknir sem beinst hafa a samkynhneigum foreldrum og brnum eirra eru samhlja [svo!!] um a kynhneig hafi engin hrif frni flks sem uppalenda og a enginn marktkur munur [svo!] s brnum samkynhneigra og gagnkynhneigra." Sem s: "the no difference theory" endurborin, rtt fyrir a Stacey og Biblarz hafi hraki mislegt essu tveimur rum fyrr!

a er fyrirliggjandi stareynd, a hin algerlega einhft jkva mynd, sem dr. Rannveig dregur upp nefndri bk og mlir me samkynhneigum sem uppalendum, hefur haft afgerandi hrif slenzka lggjf . 2. jn 2006 [1], egar samkynhneigir fengu rtt til frumttleiingar barna og lesbur til tknifrjvgunar kostna rkisins, jafnvel me eim auka-bnus (andsttt lagavenju Sva), a r urfi aldrei a upplsa brn sn um rtt faerni.

g hafi ekki mnu rstutta innleggi Politiken-sunni (g ar reyndar 3. innleggi dag kl. 16:12) neitt plss til a tna til neitt verulegt til r grein Stacey og Biblarz. En ar kom t.d. ljs, me athugun eirra raunverulegri rannskn Tasker og Golombok 1997, a umtalsvert ("significantly") meira (heldur en hj brnum gagnkynhneigra) var um, a uppeldisbrn samkynhneigra kvenna eigi vini sem eru hommar ea lesbur (sj tflu s. 169, miri bls.) og a au hafi "experience of peer stigma concerning own sexuality" (s.169, 3. atrii a nean), .e. umtalsvert meiri reynslu af v a vera fyrir hfnun, reiti ea akasti fr jafnldrum snum vegna kynferismla sinna. etta kann a skra a, a rtt fyrir a 24% essara barna hfu sjlf fengi reynslu af samkynja kynmkum, kom s svarniurstaa fr eim, aspurum, a raun vri enginn munur milli barna lesbanna og gagnkynhneigu kvennanna a essu leyti: hvort "young adult child firmly self-identifies as bisexual, gay, or lesbian (Tasker og Golombok 1997), eins og Rbert vkur a. En skoum spurninguna: Hn er mjg geng, .e. hvort au eindregi (firmly) lti sig sem hafandi einhverja essar riggja kynhneiga. Vegna ess reitis, sem au hfu ori fyrir, er sjlfu sr ekki lklegt, a au hafi veri mjg einr slkri yfirlstri sjlfsmynd.

En Rbert Bjrnssyni list a geta eirrar tkomu r annarri knnun (Bailey et al. 1995), a etta: "Boys’ likelihood of having a gay sexual orientation in adulthood, by sexual orientation" var allnokkru algengara hpi uppeldissona samkynhneigra fera heldur en samanburarhpi hj gagnkynhneigum ferum (sj St. og B., 169, ofan vi miju, og 171a, ar sem au segja: "This study also provides evidence of a moderate degree of parent-to-child transmission of sexual orientation.")

Aalatrii er enn s blekking, sem Tasker og Golombok beittu vsvitandi til a leyna samkynja kynlfsreynslu 24% barna lesbanna hinni mikilvgu rannskn sinni og dreifa gagnstum upplsingum um "engan verulegan mun". A r hafi annig brugizt snum frilegu skyldum, hnika verulega til rannsknarggnum snum (niurstunum) fr v, sem fengnar upplsingar gfu tilefni til a tla, varpar ekki aeins ljsi rannskn eina sr, heldur verur eim mun alvarlegra, sem etta er meginknnunin sem fram til 2001 hafi veri ger slkum uppeldishgum hj samkynhneigum konum (enda t.d. rkulega til hennar vitna af Rannveigu Tryggvadttur 2003, vel a merkja n allra eirra leirttinga sem fram komu hj Stacey og Biblarz grein eirra aprl 2001!). J, taki eftir essu: Stacey og Biblarz kalla "the Tasker and Golombok (1997) study" hvorki meira n minna en "the only comparative study we know of that follows children raised in lesbian-headed families into young adulthood and hence that can explore the children’s sexuality in meaningful ways." rtaki var tiltlulega lti (tt slkt s merkilega algengt m.a. flagsfrilegum knnunum): aeins 27 lesbur me 39 brn (mealaldur 10 ra) og hins vegar jafnmargar (27) gagnkynhneigar konur samanburarhpnum, lka me 39 brn (einnig mealaldrinum 10 ra); en eftirfylgni-knnun eirra T. og G., 14 rum sar, ni hins vegar aeins til 46 hinna upprunalegu 78 barna. niurstum slkrar knnunar, sem nr ekki einu sinni lengra en inn "young adulthood", hafa svo veri reistar barmiklar stahfingar um "engan mun" kynlfshttum og fullkomi hfi essara lesba -- og lesba almennt -- til barnauppeldis! a var reyndar ekki unnt nema me v a hnika til v gilegasta rannsknarniurstunum, eins og fyrr segir. (Frh.)

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 21:23

7 Smmynd: Jn Valur Jensson

essar framkomnu stareyndir eru engin einangru dmi, sbr. einnig ettta: "The young adults reared by lesbian mothers were also significantly more likely to report having thought they might experience homoerotic attraction or relationships. The difference in their openness to this possibility is striking: 64 percent (14 of 22) of the young adults raised by lesbian mothers report having considered same-sex relationships (in the past, now, or in the future), compared with only 17 percent (3 of 18) of those raised by heterosexual mothers" (Stacey og Biblarz, 2001, s. 170b; nsta mlsgrein hj eim, sem fylgir eftir, er svo tpsk fyrir vileitni eirra til a lina jninguna fyrir hina krtseruu kollega eirra a urfa a horfa upp essa afhjpun!). Einhverjir teldu n, a 64% s i-htt hlutfall hj eim, sem eru a komast fullorinsr og hugleitt hafa a fara t samkynja-sambnd. En ekki hann Rbert, honum finnst sennilega seint komi ng eim efnum.

Neanmlsgreinar vi essi innlegg:

[1] Gegnum rvinnslu stjrnarrsskipuu nefndarinnar, sem fjallai um ml samkynhneigra og rkisstjrnin tk afstu til ssumars og hausti 2005, hefur lit dr. Rannveigar hlutunum veri a mta afstu leiandi manna jflaginu. Bkin Samkynhneigir og fjlskyldulf og einkum upphafsgrein Rannveigar var einhft notu sem ekki aeins aalheimild, heldur eina heimild afar ungvgra kafla eirri nefndarskrslu! ingmenn gleyptu vi agninu. tli essir stjrnmlamenn hafi veri sr ess mevitandi, a erlendri, hsklatengdri vefsu er essi or a finna stuttri ferilslsingu Rannveigar (leturbr. JVJ): “She is active in lesbian and gay activism and has served on the board of the Lesbian and Gay Association in Iceland. In 2003 she published Lesbians, Gay Men and Family Life (in Icelandic) co-edited with Torvaldur Kristinsson”.

Hr kemur fram, a Rannveig s "aktf" "aktvisma (agerarstingi) fyrir lesbur og homma"! Fr slkum aktvista a vel a koma san fram undir nafni hlutleysis og hlutlgni til a mila slenzku samflagi og lggjafarsamkundu okkar sannleikanum hreinum og trum um uppeldishfni samkynhneigra? Ea hafi hn mske srstakt leyfi til a vera einhvern htt ea einhverjum mli hlutdrg v, sem hn skilai af hndum sr essum efnum, ea vilhll vi tiltekinn hp manna, jafnvel tt a kunni a koma rum hpi (brnum) ekki svo vel? Hva telja lesendur?

etta eru spurningar, sem g tla ekki a svara fyrir ykkur, en sjlfur spyr g: Hafi Rannveigu skjtlazt um einhver veigamikil atrii litsger sinni um uppeldishfni og -rangur samkynhneigra, bar henni ekki a gera sem fyrst grein fyrir skekkjum snum eim mlum og eim mun frekar sem afleiingarnar eru ornar afar vtkar? Hvernig? J, r eru beinlnis ornar innmraar lagasafn slands, af v a menn hafa almennt lagt trna r stahfingar sem hn, einmitt hn, dr. R.Tr., bar bor fyrir lra menn sem leika, randi aila sem hina valdalitlu samflaginu.

frtt Mbl. 8. okt. 1999 [2] kemur t.d. mislegt merkilegt fram um a, hvernig ekktir og enn starfandi stjrnmlamenn hafa lagt trna r "upplsingar" sem eir voru matair af flagsfringum, ekki szt Rannveigu Traustadttur (etta kom fram fundi um rttindi samkynhneigra foreldra og barna eirra sem haldinn var Odda Hsklanum 7. okt. 1999 vegum Flags samkynhneigra stdenta, sj vefsl, en frtt Mbl. greinir fr eim fundi). A jafngreindur maur og dr. ssur Skarphinsson hafi lti blekkjast af villandi "upplsingum" Rannveigar, sem og trlega orgerur Katrn Gunnarsdttir (sj smu frtt), arf ekki a koma mnnum vart, v a auvita bera menn viringu fyrir "akademsku torteti", doktor og prfessor flagsfri. essum ingmnnum hefur rugglega ekki komi hug, a Rannveig byggi samantektum snum skeikulum knnunum (trlega vart , tt a afsaki ekki lengur gn hennar um a), sem msir frimenn voru farnir a hnta og gagnrna fyrir vafasm rannsknarvinnubrg, en rothggi fengu essar skeikulu kannanir rannsknargrein dr. Stacey og dr. Biblarz ri 2001 (einu og hlfu ri eftir nefndan fund hr Reykjavk).

[2] Sj nnar

essari lngu aths.grein minni.

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 21:37

8 Smmynd: Rbert Bjrnsson

a var n ekki tlun mn a eyileggja fyrir r heilan laugardag Jn minn. Mr snist varla getahafa gert miki anna dag en a svara mr me essu langa oragjlfri og skvaldri.

Lti ntt hefuru hins vegar fram a fra dag. rjskast vi a lta framhj megin inntaki og niurstum rannsknar Stacey og Biblarz, thar bi APA og Dr. Rannveigu Traustadttur fyrir hlutdrgi. J selektvur ertu heimildirnar Jn. Hundsar niurstur alja frasamflagsins. g gti hr strtt r aeins meira varandi tilvitnanir nar "Dr." Paul Cameron...en g held a a vri n "overkill".

A lokum... rannskn Tasker og Golombok 1997 kemur fram a algengt s a uppeldisbrn samkynhneigra kvenna eigi vini sem eru hommar ea lesbur. (skrti?) Og a au hafi "experience of peer stigma concerning own sexuality" .e. umtalsvert meiri reynslu af v a vera fyrir hfnun, reiti ea akasti fr jafnldrum snum vegna kynferismla sinna.

Hvort er hfnun, reiti og einelti frnarlmbunum a kenna ea gerendunum? Yru brn samkynhneigra fyrir einelti ef ekki vri fyrir tilstulan og innrtis fullorinna hmfbskra fjols? Sumu flki er ekki vibjargandi.

Rbert Bjrnsson, 24.2.2007 kl. 22:34

9 Smmynd: Jn Valur Jensson

Ekki kallai g innlegg itt "oragjlfur og skvaldur", eins og gerir hr um mig, Rbert, samt fleira feitmeti r kokkhsi nu. g held hafir ekki alveg veri jafnvgi, egar skrifair svona stan pistil. Og hvernig leyfiru r a segja: "g gti hr strtt r aeins meira varandi tilvitnanir nar "Dr." Paul Cameron...en g held a a vri n "overkill"," egar veizt, a getur ekki tala fleirtlu um "tilvitnun", og sjlfur hef g afgreitt etta uppblsna deiluefni itt annars staar ( innleggi mnu 19.2. 2007 kl. 23:25) og a til fullrar hltar.

tt einelti s gerendum a kenna, skaltu ekki kenna mr ea vel kristnum mnnum um a, v a vi berum ekki neinn vildarhug til samkynhneigra manna og kvenna -- slkt hugarfar er andsttt fagnaarerindinu. Hins vegar ber a verja gildi sannleika og rttltis, m.a. fyrir brn komandi kynsla og fyrir au sklabrn okkar, sem til stendur a ausa rri fr hinum gengustu meal barttu-forsvarsmanna samkynhneigra, jafnvel allt fr blautu barnsbeini leiksklum okkar! A foreldrar skuli v koma fram til varnar fyrir brn sn og siagildi fjlskyldunnar, er ekkert sem essir barttuberserkir ttu a lta koma sr vart.

Jn Valur Jensson, 24.2.2007 kl. 23:31

10 Smmynd: Jn Valur Jensson

egar g psti mnum kvld kl. 21.37, alveg lokin, vsai nnari upplsingar "essari lngu aths.grein minni," virkai ekki vefslin til fulls. Nnar tilteki var g a vsa innlegg mitt eirri vsuu vefsu ann 2.6. 2006 kl. 2:30.

Jn Valur Jensson, 25.2.2007 kl. 00:14

11 Smmynd: Sveinn Hjrtur

Segu mr Jn Valur. g nenni nefnilega ekki a rnta yfir allt sem bi er a skrifa, en s a rst rym vin minn og fyrrum vinnuflaga. Burt s fr v greip g samt umru na um lesbur og glasafrjvgun. Ertu sems mti v a samkynhneigir ttleii, ea fari tknifrj.??

g nefnilega ga vinkonu sem er lesbsk og langar a ttleia ea fara glasa. tti gaman a f svar fr r.

Finnst samt a a ,,angi" af mega-TV hrifum fr r? Er a rtt?

Sveinn Hjrtur , 26.2.2007 kl. 17:59

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband